For inntil kort tid siden var nærmere to millioner mennesker fordrevet fra sine hjem i Nord- Uganda. Et område på størrelse med Belgia var tømt for folk. De aller fleste var stuet sammen i trange og helsefarlige leirer der de var avhengig av matvarehjelp for å overleve.
Inger-Anne Hauge ledet Flyktninghjelpens arbeid i Kitgum-området i Nord-Uganda. Hun forteller at situasjonen er preget av både håp og frykt.
- Siden 2006 har opprørshæren avstått fra angrep på militære og sivile i Nord-Uganda. Det betyr at sikkerhetssituasjonen har bedret seg, og at de mange leirene nå er i ferd med å bli tømt for folk. De mest ressurssterke var de som dro først. Enkelte har slått rot i og rundt leirene og har valgt å bli værende inntil videre. Mens de aller svakeste trenger hjelp for å komme i gang med et nytt liv. Det er disse vi konsentrer innsatsen mot nå.
Hva gjør dere konkret?
- Siden Flyktninghjelpen etablerte seg her i 1997 har vi regelmessig distribuert mat til mer enn 700 000 mennesker. Matdistribusjonen trappes noe ned og etter hvert som folk flytter hjem gir vi mer og mer hjelp til selvhjelp. Vi distribuerer såkorn, husdyr og jordbruksredskaper, og trener folk opp i tradisjonelt jordbruk, slik at de i større grad kan klare seg selv. Enkelte familier får også hjelp til å bygge nye hjem og en startpakke med det aller nødvendigste.
Dette er en konflikt som i stor grad har rammet barna. Mange er tvunget til å bli barnesoldater eller sex-slaver. Hvilke tiltak har dere for disse?
- Hvert fjerde barn over ti år har mistet én eller begge foreldre, så det er klart at utfordringene her er store. For å normalisere hverdagen blir muligheten for skolegang veldig viktig. Men det er stor mangel på lærere og ikke uvanlig med 100 elever i én klasse. Det er fortsatt stort behov for skoler, mange av barna har provisoriske klasserom – enten under skyggen av et tre, eller i midlertidige telt.
Dette betyr at undervisningen mer eller mindre stopper opp når regntiden setter inn. Vi bygger både barneskoler og yrkesskoler, vi videreutdanner lærere, vi trener foreldre, lærere og elever i jordbruk og vi har kampanjer for at unger som har droppet ut av skolen skal returnere til skolen. Ikke minst driver vi yrkesskoler for de mange ungdommene som aldri fikk muligheten til skolegang, for eksempel tidligere barnesoldater. På våre spesialskoler lærer de å lese og skrive, i tillegg til at de lærer et yrkes rettet fag, for å sikre dem en jobb og en verdig fremtid.
Hvordan har konflikten i nabolandet DR Kongo påvirket situasjonen?
- Volds- og krigshandlingene i Kongo, der sivile drepes, landsbyer plyndres og barn kidnappes og tvinges til å bli soldater, har ført til at flere tusen kongolesere har flyktet over grensen til Uganda. I januar hadde vi et team nede i Matanda nær grensen til Kongo for å bistå FN med å skaffe de nye flyktningene tak over hodet. Vi delte ut telt og presenninger til mer enn 2000
familier.