Øst i Kongo er nå mer enn én million mennesker i akutt nød. I tillegg til de internt fordrevne har flere tusen flyktet til nabolandene Uganda og Rwanda. Og selv om den fryktede opprørslederen Laurent Nkunda er arrestert, er usikkerheten stor blant den krigsherjede befolkningen.
Astrid Arne arbeidet for Flyktninghjelpen i det østlige Kongo under det siste krigsutbruddet i 2008.
Hva gjør Flyktninghjelpen for å beskytte befolkningen?
- Flyktninghjelpen drev hele ni leirer med mer enn 90 000 mennesker i Goma og Masisi frem til 2009. I dag er dette redusert til 5 leirer. Her bidrar vi med å gi beskyttelse, mat, rent vann, tak over hodet, informasjon og helsetilbud. Det er særlig viktig å ta vare på barna og kvinnene, som er de mest utsatte i en fluktsituasjon. Vi satser derfor mye på å gi et skoletilbud til barna i de fleste leirene, og jordbruksaktiviteter, hvor spesielt sårbare grupper som enslige kvinner med mange barn får mulighet til å bli selvforsynte med mat.
Hva annet gjør flyktninghjelpen?
- I tillegg til det arbeidet vi er ansvarlige for i leirene, arbeider vi også med distribusjon av mat og nødhjelpartikler over hele provinsen. Flere steder driver vi også skoler for barn og ungdom, i tillegg bygger vi skoler og sørger for opplæring av lærere. Dessuten driver vi utbredt opplæring og informasjonsarbeid om rettighetene til de som er på flukt, samtidig som vi assisterer lokale grupper i å løse problemer som oppstår når folk vender hjem og finner hus og hage okkupert av andre.
- Vi driver også opplysningsarbeid på over ti radiostasjoner i forhold til blant annet den nye loven i Kongo (fra juli 2006) om seksualisert vold. Denne loven er et stort fremskritt i forhold til å ansvarliggjøre overgriperen og stadfeste offerets rettigheter. Voldtekt er et enormt stort problem i Kongo, noe som ødelegger både kvinnen og hennes kropp, familier og lokalsamfunn.
Er troen på fred styrket etter at den fryktede opprørslederen
Laurent Nkunda er arrestert?
Etter arrestasjonen er det ingen frontlinje mellom partene i Kibati nord for Goma lenger. Her bor det nesten 20 000 internt fordrevne, så det er en forbedring. Men sikkerhetssituasjonen er svært dårlig mange andre steder i provinsen, ikke minst siden CNDP og den kongolesiske hæren nå har en felles offensiv mot FDLR, som sees i sammenheng med de tidligere folkemorderne fra Rwanda. Dette går ut over sivilbefolkningen. I tillegg er det flere andre væpnete grupper som opererer øst i Kongo. På grunn av dette er det fortsatt mange steder hjelpeorganisasjonene ikke har tilgang. Frykten og usikkerheten råder og folk vet ikke hva de skal tro.