I løpet av noen uker i august 2008 flyktet nesten 130 000 mennesker fra krigshandlingene i Georgia. De aller fleste har nå reist tilbake, men mange er fortsatt forhindret fra å vende hjem. I dag er totalt nærmere en kvart million mennesker flyktninger i eget land.
Margaret Vikki ledet Flyktninghjelpens arbeid i Georgia i etterkant av krigen. Her forteller hun litt om hva dette innebar og om hvor viktig det er å ta vare på barna. Mange var traumatiserte av krigshandlinger og år på flukt
- Etter noen få dager med intense kamphandlinger i august 2008 var mange hus jevnet med jorden og tusenvis av mennesker på flukt. Over natten fikk mange barn livene sine snudd opp ned. I løpet av timer hadde de mistet mye av det som gir trygghet og omsorg; familiemedlemmer, venner, leker og skole. Da lyden fra krigsflyene og bombekasterne stilnet hadde skremmende bilder brent seg fast i tusenvis av barnesinn. Samtidig slet fortvilte foreldre med å skaffe familien tak over hodet og mat på bordet.
Hva vil du si var den største utfordringen det første halve året etter krigsutbruddet?
- Hovedutfordringen var å skaffe tak over hodet til tusenvis av familier på flukt. De første ukene etter krigshandlingene var kritiske. I byen Gori nær grensen til Sør-Ossetia ble det satt opp en midlertidig teltleir for 1500 mennesker, andre ble innlosjert i ulike sentre. Flyktninghjelpen tok på seg ansvaret med å lære opp de ansatte i mottakssentrene.
- Fra september jobbet Flyktninghjelpen på spreng med å sette i stand utrangerte barnehager og kontorbygninger. Vinduer ble skiftet og sanitære anlegg ble oppgradert. I 2008 skaffet vi om lag 15 000 mennesker tak over hodet. En tredel av disse tilhørte gruppen av georgiere som flyktet fra krigshandlingene.
Det er fortsatt et stort behov for hjelp til de mange tusen som fremdeles er forhindret fra å vende hjem. Hva konkret gjør dere for alle barna?
- Vi så tidlig at vi var nødt til å gjøre noe mer for barna. Barnehager, idrettshaller og andre offentlige bygninger ble tatt i bruk. Pedagoger og psykologer ble ansatt. Ettersom vi hadde jobbet med barn i Georgia siden krigshandlingene tidlig på 90-tallet, hadde vi allerede metodikken og fagfolkene klare.
- Gjennom hele høsten og vinteren drev vi ettermiddagsundervisning for de barna som flyktet under de dramatiske krigsdøgnene. Dette arbeidet viderefører vi nå og i løpet av 2009 tilbød vi et pedagogisk tilbud til om lag 5000 barn og ungdom, avslutter Vikki.